Innholdsfortegnelse

1 Hva er en blokkjede og hvordan fungerer den?

Hva er en blokkjede og hvordan fungerer den?

Har du hørt om blokkjeder? Hvis du har fulgt med på den teknologiske utviklingen innen investering, bankvirksomhet eller kryptovaluta, har du kanskje det.

Det defineres vanligvis som en "distribuert, desentralisert, offentlig hovedbok", og er også registreringsteknologien bak Bitcoin. Det høres kanskje forvirrende ut, men det grunnleggende er ikke så komplisert.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på blokkjeder. Vi tar for oss dens opprinnelse og utvikling, hvordan den fungerer og hva den kan brukes til.

Hvordan fungerer Blockchain?

Blockchain lagrer transaksjonsregistreringer i flere databaser, som utgjør "kjedenettverket", og er koblet sammen via peer-to-peer-noder. Vanligvis omtales dette som en digital hovedbok.

Hver eneste transaksjon må autoriseres og autentiseres med eierens digitale signatur. Disse tiltakene beskytter mot manipulering og gjør all informasjon i hovedboken svært sikker.

Du kan se på det som et Google-regneark som deles mellom mange datamaskiner. Det inneholder informasjon om alle transaksjoner, men selv om alle kan se det, kan ingen ødelegge det.

Hva brukes Blockchain til?

Blockchain-teknologi forbindes vanligvis med pengeoverføringer eller kjøp. Disse transaksjonene er sikre og gratis; du trenger ikke å betale for transaksjonen slik du ville gjort i en bank. Det finnes mange bruksområder for blokkjeder, både utenfor og innenfor handel. Vi skal se på noen av de mest populære bruksområdene.

Pengeoverføring

Finansielle transaksjoner i blokkjeder gjøres ved hjelp av ulike kryptovalutaersom Bitcoin. De er gratis og ekstremt sikre. Betalinger skjer via Bitcoin-lommeboken din.

Den største fordelen er at du kan foreta overføringer uten å måtte bekymre deg for sikkerheten til informasjonen eller pengene dine.

Verifisering av informasjon

Hvis du legger til noe i blokkjeden, forblir det der for alltid. Siden det bare finnes én identifiserende kode-ID for hver person i blokkjeden, kan du ikke endre eller stjele opplysningene.

La oss for eksempel si at Jane maler et bilde. Informasjonen lagres i kjeden og distribueres umiddelbart til tusenvis, om ikke millioner av noder. Selv om John er sjalu, vil han ikke kunne si at det er han som har malt bildet. Tusenvis av hovedbøker identifiserer tross alt Jane som skaperen.

Husk at informasjonen også er offentlig tilgjengelig, men ingen kan endre den. Hvem som helst kan verifisere data som er lagret i blokkjeden, og det er nesten umulig å forfalske opplysningene. Denne sikkerheten er noe av det som gjør teknologien så kraftfull og attraktiv for ulike bransjer.

Er blokkjedeteknologien trygg?

Blokkjede blir ofte fremstilt som lett å overvåke, men nesten umulig å korrumpere. Det stemmer til en viss grad. Hvem som helst kan få tilgang til dataene, men siden de replikeres til hver nye blokk i kjeden, finnes det millioner av kopier. Det er denne egenskapen som gjør teknologien så trygg og sikker.

Personvern

En blokkjede er nesten like anonym som den er transparent. Ja, du kan se hvilken som helst av de milliarder av transaksjoner som finner sted. Du kan se hva, hvor, når og hvor mange for hver kjøpshistorikk. Du finner imidlertid ingen identifiserende informasjon. I beste fall kan du se lommebokens ID, men du kan ikke identifisere eieren.

Spørsmålet er: Hvis du ikke kan verifisere identiteten til den som legger til blokker i kjeden, hvordan kan du da stole på den? Derfor må vi se nærmere på blokkjedens sikkerhetstiltak.

Sikkerhet

Det første du må vite, er at blokkjeder lagrer alle data kronologisk. Det betyr at det hele tiden legges til ny informasjon i "enden" av kjeden. Etter at en ny blokk er lagt til, er det nesten umulig å endre oppføringene den inneholder.

Hver nye blokk inneholder nemlig hashen til den forrige blokken, sammen med en unik kode. Hashkoden genereres automatisk av en algoritme som oversetter data til en streng av tall og bokstaver. Hvis informasjonen endres, endres også hashkoden.

Hva betyr det for sikkerheten? Her er et eksempel:

La oss si at du har bestemt deg for å kjøpe noe på nettet. Nå vil en hacker redigere transaksjonen for å øke beløpet du betaler. Så snart beløpet justeres, endres hashen. Nå vil den ikke lenger samsvare med koden i følgende blokk.

For å skjule sporene sine må hackeren oppdatere hashen til den neste blokken, samt alle blokkene etter den. Å beregne alle disse hashene på nytt vil kreve enormt mye datakraft - mye mer enn det som med rimelighet er mulig å oppnå.

Du kan heller ikke bare opprette en blokk i kjeden. For at en ny enhet skal bli med i nettverket, må den løse et komplekst matematisk problem. Dette "proof of work"-systemet kalles mining. Det er den eneste måten å få tillatelse til å legge til en ny blokk i kjeden på.

Denne prosessen gjør det relativt umulig for en hacker å angripe systemet. For å gjennomføre et koordinert angrep må en hacker eller gruppe kontrollere mer enn 50% av kjedens datakraft. Med tanke på nettverkets størrelse er det praktisk talt umulig å gjennomføre et angrep på 51%.

Opprinnelsen til og utviklingen av Blockchain

Blockchain har en kort historie til å være et viktig globalt teknologisk gjennombrudd, som startet i 1991. Det var da kryptografer W. Scott Stornetta og Stuart Haber har publisert en hvitbok om temaet.

Den fokuserte på å skape en kryptografisk sikret kjede av blokker, en såkalt "uforanderlig hovedbok". I motsetning til tradisjonelle tidsstemplede dokumenter skulle denne hovedboken kunne motstå manipulering. De forestilte seg en digital bankboks som kunne registrere dato og klokkeslett for opprettelsen av et bestemt dokument. Deretter kunne den lagre en elektronisk kopi av det aktuelle dokumentet for oppbevaring.

Selv om Stornetta og Haber plantet frøene til blokkjedeteknologien, var det Hal Finney som skapte den første versjonen i 2005. Dette enkle systemet tjente imidlertid først og fremst til å generere penger ved å løse datapuslespill.

Teknologien begynte først å ta fart i 2008, da Satoshi Nakamoto ga ut en whitepaper om blokkjede-kryptovalutaer. Rapporten, med tittelen "Bitcoin: A Peer to Peer Electronic Cash System", handlet om en modifisert versjon av blokker og kjeder. Den nye versjonen skulle kunne støtte en kryptovaluta.

Det er hans innovasjon som har gitt opphav til den teknologien vi kjenner i dag. Den la grunnlaget for en desentralisert og digitalisert blokkjedeplattform som spredte kontrollen til mange globale brukere. Ingen enkelt enhet ville ha total autoritet over systemet.

Kan jeg lage min egen blokkjede?

Absolutt, ja. Når det er sagt, er det ikke en enkel oppgave, og blokkjedeutvikling er svært komplisert. Hvis du håper å få tak i en erfaren utvikler, må du ikke holde pusten. Mange ulike bransjer ser på hvordan de kan bruke disse løsningene til å forbedre forretningsprosessene sine. Derfor er det vanskelig å få tak i utviklere.

Du kan selvfølgelig lage din egen. Ved å bruke et standard programmeringsspråk som Python kan du bygge din egen blokkjede over HTTP. Grunnleggende koding er ganske enkelt. Det er imidlertid bedre å ta seg tid til å ta noen kurs om emnet.

Når du er ferdig med den kompliserte kodingen og oppsettet, må du begynne å markedsføre den nye valutaen din. Å få mynten din til å bli utbredt er sannsynligvis en av de største utfordringene du står overfor.

For at en kryptovaluta skal lykkes, trenger den millioner av brukere som utvinner, verifiserer og gjennomfører transaksjoner. Ikke bare må du investere mye i markedsføring, men du må også finne en måte å skille mynten din fra de mange andre som allerede er tilgjengelige.

Hvem bruker Blockchain i dag?

Hele bransjer utforsker hvordan de kan bruke blokkjeder til å forbedre prosessene sine. Selv om de fleste fortsatt er i testfasen, blir disse prosjektene stadig vanligere.

Shell arbeider for eksempel med en plattform for avregning og handel med Brent-råolje. Andre eksempler er Dole, Walmart og Nestlé. Ved hjelp av teknologigiganten IBM klarte de å lage et sporbarhetssystem for matvarer ved hjelp av blockchain.

Nå kan alle leverandører, distributører, forhandlere og forbrukere få tilgang til informasjon om maten de kjøper eller selger.

Bedrifter kan bruke den til å spore forurensede matvarer tilbake til kilden. Med denne teknologien kan leverandørene raskt fjerne ødelagte eller giftige produkter fra butikkhyllene.

AXA tilbyr nå flyforsikring via blokkjedeteknologi, mens Facebook bruker den til å bygge en ny kryptovaluta. Noen banker og finansinstitusjoner, som ICB of China, JPMorgan og andre, bruker også blokkjedeteknologi.

Spillindustrien på nettet

På noen måter har blockchain allerede hatt en betydelig innvirkning på online gamblingindustrien, spesielt når det gjelder spill med Bitcoins. Med milliarder av mennesker som velger å besøke digitale kasinoer hvert år, skjer det utallige transaksjoner hver dag. I denne bransjen er imidlertid tillit, åpenhet og redelighet av avgjørende betydning.

Med distribuert hovedboksteknologi kan leverandørene løse disse problemene direkte. Blockchain er et gjennomsiktig system som registrerer alle transaksjoner og lagrer dem som et offentlig register. Med andre ord, hvis du bruker Bitcoin eller andre former for kryptovaluta til å spille med, spores og registreres alle innskudd og uttak.

Blockchain kan også overvåke andre spillaktiviteter på nettet. Teknologien gjør det for eksempel mulig for spillere eller funksjonærer å kontrollere at spillene og utbetalingene er rettferdige. Den bidrar også til å holde systemet sikkert og manipuleringssikkert.

En annen fordel er anonymiteten det gir spillere og sportsspillere. Hver eneste transaksjon registreres, men systemet lagrer ingen personopplysninger. I stedet kobles informasjonen til den unike ID-koden til kryptolommeboken din.

Det er imidlertid fortsatt noen innvendinger fra kritikere. Britiske kasinoer er for eksempel lovpålagt å be spillere om å bevise at de har et visst beløp tilgjengelig når de gjør innskudd. Siden transaksjonene via blockchain er anonyme, strider dette mot bransjens regelverk.

Et annet problem er at det ikke er mulig å garantere verdien av en valuta. Bitcoins verdi er for eksempel kjent for å svinge voldsomt. Et innskudd på et bestemt beløp i dag kan ha en helt annen verdi om en uke.

Til tross for risikoen har bransjen sett forbedringer innen krypto og bruk av blockchain. Mange kasinoer og bookmakere bruker allerede denne teknologien. Med den økende populariteten til kryptovalutaer vil gamblingsider sannsynligvis fortsette å legge dem til i listen over betalingsmåter.

Konklusjon: Fremtiden til Blockchain

Blockchain har kommet langt fra sin teoretiske opprinnelse tidlig på 90-tallet. Teknologien er i ferd med å sette seg godt til rette i slutten av tjueårene, etter å ha overlevd mye intens granskning de siste to tiårene. Den har gjort seg bemerket, ikke minst på grunn av kryptovaluta.

Anonymiteten og sikkerheten bidrar i stor grad til plattformens popularitet. Utforskningen av ulike andre bruksområder har imidlertid ført til at grensene for teknologien har blitt flyttet.

Mange bransjer jobber med å finne måter å bruke teknologien på for å gjøre virksomheten mer nøyaktig, effektiv og sikker. Nå som vi går inn i det tredje tiåret av blokkjedens eksistens, er det ikke lenger et spørsmål om "om" bransjer vil implementere teknologien, men "når".